Vakre Italia 2016

For oss som bor i Norge og ved havet utenfor Bergen, er det å kunne reise til et VARMT land kjærkomment.  Sommeren 2016 var inget unntak.  Vi dro på ferie til Italia, igjen.  Denne gangen hadde jeg med meg min sønn, Karolius, og hans to venner fra klassen.   Mamma Nina måtte være hjemme og passe hundehvalper, ikke det samme uten sin kjære, men jeg fikk gleden av å føle meg som en tenåring igjen.  Dvs, den følelsen hadde jeg ikke fått hvis ikke min sønn hadde stått så på med å komme oss av gårde, til et varmere land!  Vi angrer jo ikke, Det viste seg at denne sommeren ble den våteste på Vestlandet i manns minne. 

Og Italia, kjempefint vær, hver eneste dag!  Sol, sol og atter sol og varme.  Deilig!

Varm, vakkert vidsyn!

Varm, vakkert vidsyn!

Første uka gikk med til teste flere fornøyelsesparker rundt Roma.  Min sønn hadde gjort ordentlig research og plukket ut en håndfull som skulle testes. 

Vi kjørte rundt i vår lille leiebil WV UP til vannland, opplevelsesparker med berg og dal-bane, rollercoaster som han kalte de, high drops, filmsett og dyreparker!

 

Trafikalt grunnkurs neste!

Trafikalt grunnkurs neste!

I en av opplevelsesparkene, CineCitty, sto det en bil som fanget guttenes interresse, og for så vidt meg også!  Vi liker biler med runde former, og denne måtte bare testes!

Mangler bare en kald Cola!

Mangler bare en kald Cola!

I en av parkene var det en avdeling som virkelig attraherte PC-spillende gutter:  En spillehall.  Tror de var der nesten en time.  De hadde det kjempegøy, vant masse(nesten verdiløse) papirstrimler som kunne veksles inn i billige ting fra China!  Jeg fikk meg en pause på en benk og solte meg!

So fun to win!

So fun to win!

Noe som forundret oss denne sommeren, var at det nesten ikke var folk i parkene.  Vanligvis skulle det ha vært lange køer de fleste plassene i her, men det var det ikke.  Vi var jo i Italia i den europeiske fellesferien, så både tyskere, nederlendere og dansker burde vært mer representert.  Kanskje uro rundt Euroen, terrorangrep i Frankrike o.l fikk europeere til å feriere mer i eget land, denne sommeren?  Fordelen det ga oss, var null køer til alle attraksjonene.  Spesielt berg-og dalbanene.  Etter endt løp, var det bare å springe tilbake og ta en ny tur, direkte!

Dette var gøy!

Dette var gøy!

Italia er altså i tillegg til pizza, spagetti, parmasan, pesto osv også kjent for sin hjemmelagede is!  Den er utrolig god!  Hjemme i Norge snakkes det om kortreist mat, det er denne iskremen også!  En typisk iskrembutikk i Italia ser kanskje ikke så spesiell ut, utenfra, MEN på bakrommet, bak disken, lages godsakene, i all hemmelighet!  

Stracciatella  -  Jordbæris!

Stracciatella  -  Jordbæris!

For å finne en ekte Geletaria må du gjerne gå vekk fra hovedgatene og inn i mindre folksomme smågater og smug.  Er du heldig, dukker det snart opp en søt forlystelse!   Det fant vi,  også denne gangen:   "Melo e Coco", langt vekk fra hovedgaten og bytorget.  Vi gikk hit, nesten hver kveld!  En blir avhengig, rett og slett.  Har du funnet en, går du ikke til andre! 

Vi er ikke så gode i italiensk, men vi har i hvert fall lært oss å bestille is på italiensk! 

Pistachio - Pistasj-is!

Pistachio - Pistasj-is!

I min nytelse av italiensk is, spurte jeg frimodighet betjeningen om jeg kunne få lage en kort dokumentar om de og isen.  Heldigvis kunne en av jentene, Virginia, snakke litt engelsk. 

Hun jobbet i butikken sammen med sin mor.  Hun stilte villig opp. 

Virginia, mor og søster!

Virginia, mor og søster!

Vi dro hjem og jeg forberedte spørsmålene som jeg så mailet til henne i forkant av intervjuet.  For henne var dette god trening i engelsk.  Hun gjkk faktisk på engelsk språkkurs!  Hun sa at det er ikke mange unge italienere som er gode i engelsk, men at skolene nå legger mer vekt på dette språket.    Hvor hadde vi i Norge vært hvis alle fremmedspråkelige filmer kun hadde norsk voice-over?

 

And action!

And action!

Hun var godt forberedt og dyktig.  Etter intervjuet om iskremen, kom det også fram at hun studerte på universitet, og hadde en drøm om framtiden.  Dette grunnet jeg på, og avtalte et nytt intervju samme dag vi skulle reise tilbake til Norge.  Den andre delen av mini-dokumentaren ble nå mer personlig og interessant.  

Her er noen bilder og klipp fra filmen samt Behind The Scene (BTS).  Glad jeg fikk god hjelp av min sønn, Karolius!

BTS "Virginia-the girl from Rocca di Papa."

BTS "Virginia-the girl from Rocca di Papa."

Tenk at det er så mange spennende mennesker rundt oss, hele tiden, som har en interessant historie å fortelle!  Håper dere også har gleden av å bli litt kjent med Virginia, og italiensk is, på italiensk vis!

Virginia-The girl from Rocca di Papa

Guttene ble assistenter, bar utstyr og måtte vente i varmen.  Belønning?  En trippel gelati med tre kuler av hjemmelaget is laget av friske råvarer!

Vi brukte Air B&B til å finne overnatting, begge ukene vi var i Italia.   Første uka leide vi en kjellerleilighet i landsbyen Rocca di Papa, 20 km fra sør for Roma. Kjempefornøyd med Air B&B som firma og utleierne.  

Når utleierne kommer litt opp i alder, er ikke engelsk det letteste, men Google Translate er fint!  Når en tar tiden til hjelp og har nett, finner vi alltid ut hva hver enkelt mener!  

Vi ville gjerne se oss omkring i nærområdet.  Utleierne, midt i 50-årene, anbefalte oss å gå til toppen av fjellet som Rocca di Papa var bygd rundt, Monte Cavo.   De gav oss et kart som jeg studerte etter beste evne.  Det så ganske enkelt ut, men ikke alle krokveiene var på kartet!  Vi gikk og gikk, spurte innbyggerne, det gikk i italiensk, fransk og peking i flere retninger. 

Det som så ut som en kort tur, ble en lang, varm og bratt gåtur rundt toppen av byen.

 

Dit skal vi!

Dit skal vi!

Det ruvet over oss!  Endelig på toppen av byen, fant vi stien alle hadde pratet om.   Og den ledet oss helt til tops, 950 moh!

Været var fantastisk varmt, så drikke og frukt var tatt med.    Like før toppen av Monte Cavo, fant vi en romersk vei, som visstnok skulle være fra romertiden.  Her var det gjort ordentlig jobb!  Steinene passet sammen som gigantisk puzzlespill fra Ravenburger.  På et gammelt marmorstein stod det:  “praetereundo cave ne praetermittas” som i følge google translate betyr “Passerer forsiktig for ikke å overskride….” 

Kan det være “Gjeldene fartsgrense” som manglet?  Skiltet stod i en bratt bakke med sving!

Noen som kan latin?

Noen som kan latin?

Guttene hadde mer energi til overs, og hadde en liten konkurranse.  Her måtte fotografen melde pass, og kun fokuserer på å ta bildene!

Klarte ikke dette på første forsøk!

Klarte ikke dette på første forsøk!

Mot slutten av turen, som halvveis tok over to timer, var det på slutten flere ganger kommet forslag om vi ikke skulle snu.  Vi hadde gått langt, men som gode nordmenn, MÅTTE vi bare til toppen av bakken.  Hva ventet oss der?  Gigantutsikt? En borg, et fort?  Vi fulgte den ærverdige gamle romerske brolegningslagte veien,  som til slutt stoppet, i en tunnel?!  Hva var dette?  Hadde vi gått så langt bare for å finne en brå og kjedelig slutt?

Paradoks: Kom til toppen, men endte i en tunell!

Paradoks: Kom til toppen, men endte i en tunell!

Det viste seg at på toppen av Monte Cavo var det militært område, med høye piggtrådgjerder.   Utsikten?  ikke mer enn til høye master i alle retninger.

Master med parabol så høyt øye kan se!

Master med parabol så høyt øye kan se!

For et antiklimaks!  Ingen borg med rustne sverd!  Men, vi klarte det!  Og ingen var lei seg så lenge.  Vi snakket fort om pizza vi skulle kjøpe når vi kom ned igjen!

Italia er vakkert, nesten uansett hvor du er.  Naturen ligner mye på Norge, stor variasjon og dramatiske kontraster!  Måtte stoppe og nyte utsikten mot Roma i det fjerne!

Roma neste!

Roma neste!

Nesten nede av fjellet, så vi opp mot toppen.  Det er altså ikke bare trær som vokser godt i Italia!

Det vokser parabolantenner 950 over havet!

Det vokser parabolantenner 950 over havet!

Jøran Ingvaldsen